Med ett kjenner Fvonk et ras av følelser, det er som om slusene ikke lenger kan holde på alt som har demmet seg opp, men han har ikke lenger kontakt med gråten sin, det er lenge siden han hadde det, det er som om ukulturen har frarøvet ham også denne slusen hvor han før i tiden av og til fikk utløp for det som var trist.
Har du lyst til å gråte? spør Jens.
Ja, egentlig, sier Fvonk. Men jeg klarer det ikke.
Jeg har det på samme måte, sier Jens. Det er utgjort. Kanskje vi skal oppsøke et kurs eller noe når vi kommer hjem. Jeg er helt sikker på at det fins metoder.
Fvonk nikker.
Nå går vi og bader, sier Jens.
Åja, sier Fvonk. Nå bader vi.
Sist sett
