Derfor begynte jeg å granske de hellige skrifter for å se hvordan de var. Og her ser jeg ting som er ufattelig for de hovmodige, men heller ikke åpenbare for barn. Ved inngangen er det så lavt at en må bøye seg. Men går en lenger inn, vider det seg ut til stor høyde, og det hele er tilhyllet av dype hemmeligheter. Men jeg var ikke slik at jeg kunne gå inn i det, og ville ikke bøye nakken for å gå den vei. For slik som jeg nå taler, tenkte jeg ikke dengang jeg begynte å studere Skriften. Jeg syntes ikke den var verdig til å sammnelignes med den opphøyde stilen hos Cicero. I min stolthet tok jeg avstand fra Skriftens form, og med min skarpe forstand greide jeg ikke å trenge inn til dens dypeste innhold. Den var slik at den vokste når en selv ble liten. Men jeg syntes det var en skam å være liten, og i min hovne stolthet mente jeg at jeg var stor.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågKristine LouiseBerit B LieOlemgePiippokattaWencheDressmyshelfEllen E. MartolRisRosOgKlagingMarit HåverstadLisbeth Marie UvaagReidun Anette AugustinHarald KBeathe SolbergAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn SturødTheaAnn ChristinPilarisKjerstiVigdis VoldCathrine PedersenTanteMamieSolveigTove Obrestad WøienAvaAnne Berit GrønbechMarianne  SkageGrete AastorpMartinMorten BolstadJan-Olav SelforsHeidiIngeborg GLeseaaseTonje SivertsenJakob SæthreGro-Anita RoenKirsten LundStig T