Bokelskere.no

(Døden banker på Fugelli sitt kranium:):
"Hvor blir det av meg?" spør den snurt. "Skulle ikke denne boken handle om meg?" spør den ikvisitorisk. "Hittil har du bare pusset din syke navle og slikket dine sår i møte med helsetjenesten. Så snart dikt ved døden kom på forsiden, gjemte du Diamantfjellet bort. Og jeg som trodde du var en modig mann som skulle by meg opp til både Springar og Capoeira. Nå må du få farten opp - for plutselig kommer siste dans..."
"Døden. min venn, du har rett", svarer jeg. "Jeg takker deg for din tålmodighet og innser at tiden er inne. Det har ikke vært min mening å bidra til Det store underslaget, men sykerollen og cellegift og kvalmen og feberen og legene som ikke er her - har stjålet all min våkenhet. Her og nå-opplevelsene har vært så sterke at hver dag og hver natt har hatt nok med sin levde erfaring. En annen forklaring er et du er så mangfoldig og gåtefull. Jeg vet ikke riktig hvem jeg skal by opp og ikke om jeg klarer å ta deg om livet og ikke hvem som skal føre?"
"Hva er du for medisinmann?" spør Døden. "Slik er det jo med sykdom også. Den er utydelig i begynnelsen. Diagnosen kommer til slutt. Men en gang må du starte. Det er nå."