ukjente dikt av Rudolf Nilsen

Vinter

En liten forfrosset solstripe
staar og skjelver sagte
over mit bord.
Rød og spinkel som et
døende strøk over fine strenger
dirrer den.
Og jeg synes at solstrimen
hvisker underlige ord ut
i rummet:
Paa min vei hit
- den lange hvite vei drog jeg gjennem himler av lys,
himler av farver,
himler av skjønhet.
Se jeg bringer med
til dig
farver, lys og skjønhet!

En varm glæde
bølger igjennem mig
var jeg digter
vilde jeg takke dig sol!