Var det folk oppi der, da! Heh...? Var det folk oppi der? ...Ne-ei. Men vi så et ekorn! Møtte jeg bestemors blikk? Tenkte jeg at nå snakker jeg usant, nå synder jeg mot Herrens bud, nå går jeg i Fristerens treske snare, den som en gang skal stramme til om foten min og føre meg lukt i Fortapelsen? Jeg tror ikke det. Jeg tror at jeg løy glatt og intuitivt, med barneblikket mitt i bestefars, slik jeg mange ganger skulle komme til å lyve opp i ansiktet på ham. Hvorfor må de som forvalter Sannheten være så strenge forvaltere at den blir umulig å holde seg til for andre enn dem selv?