Bokelskere.no

Dostojevskij fortalte senere i et brev til sin bror at da han skulle henrettes, oppdaget han hvor forkjært han hadde levet.
«Da jeg sto foran geværene sa jeg til meg selv: Så galt jeg har levet. Hvor ofte har jeg ikke vært blind og døv for alle ting, vært likeglad og tom innvendig. Og jeg sa til meg selv: Hvis jeg bare kunne få fem timer - selvfølgelig kan jeg ikke få fem dager eller fem uker, men ihvertfall kun fem timer - da ville jeg satset 100 prosent på å oppleve hva det er å være levende: Å ha hender, øyne, munn, ører, å kunne tenke, føle og tale.»