Ubegynt, aldri ferdig
er brevet vi skriver hjem.
Det ble ikke satt på papiret.
Vi vet det når ikke frem.
Det var i himlens og havets
ufølsomme rum vi skrev.
Og ingen hjemme får vite
at det var deres brev
Posten kan ikke ta det.
Sperret er fjord og fjell.
Men hjertet vårt kjenner en utvei:
at vi kan gå med det selv.
Nyttårsnatten i snelys
går vi etsteds i land,
og innover stiene sprer seg
en flokk på ti tusen mann
Viser 5 svar.
Åh, jeg er så glad i Nordahl Grieg. De to du siterer er de to første versene i "Godt år for Norge", men det står sikkert i boken. De neste to går slik:
Maskingeværer og stikkbrev,
soldater og politi
venter oss hvor vi kommer.
Usette går vi forbi.
Det er allikevel noe
som Gestapo ikke vet.
Medsammensvorne har møtt oss.
Men det er vår hemmelighet.
Kanskje er det vår barndom
som sier hvor vi skal gå -
gaten og skogen og tunet,
der vi har lekt som små.
Hvor meget de fremmede kartla,
tegnet de aldri inn
det landet som vi fikk rett til,
kjøpt med et barnesinn.
Jeg må få ta med det siste verset:
Men etter den grusomme leken
som pinte, myrdet, rev ned,
ber vi at landet vi elsker,
må gi oss kraft til fred.
Volden selv må bli hjemløs,
når folket har funnet hjem,
og vi skal virkeliggjøre
det brevet som ikke kom frem.
(London, desember 1940)
Takk. Det var de to versene var i boken. Jeg har ikke fått diktsamlingen enda.
Gled deg, jeg får gåsehud når jeg leser diktene hans.
Av de få diktene jeg har lest i boken Til ungdommen av Edvard Hoem så er de relevante selv i dag, utrolig nok.
Ja, han var forut for sin tid.