Bokelskere.no

Men i natt, da han ferdedes her under vintermånen som en som er bortrykket ut av tiden og livet, tett innunder evighetens bredd, skjønte han at det var sant, det som han hadde hørt i barndommen: synden over alle synder, det er å fortvile om Guds barmhjertighet. Nekte hint hjerte som lansen har stunget igjennom, å få tilgi. I det kalde, blendende lys så han at det var jo denne kval som han hadde fått friste selv, såvidt som en manns hjerte kan speile Guds hjerte - som vassdeplene i veisølen kan holde billedet av en stjerne, brutt og skjelvende, under natthimmelens stjernekav.