Bokelskere.no

Så var det som hans øyne mistet se-kraften utover, og blodet strømmet sammen, hjem i hjertet, så han ble kald utenpå som en død mann. Alt dette var liksom inni ham: hans egen sjel var som dette hus, eslet til kirke, men øde, uten Gud; mørke og uorden rådet inne, men de eneste gnister av lys som brant og sendte ut varme, flokket seg om billedet av den utestengte Herre, Krist korsfestet, bærende tyngden og kvalene av hans synd og fortvilelse. - Vade, et amplius jam noli pecare -.
Min Herre og min Gud! Ja Herre, jeg kommer - jeg kommer for jeg elsker deg -. Jeg elsker deg, og jeg skjønner det: Tibi soli peccávi, et malum coram te feci -. Mot deg alene er det jeg har syndet, og det onde har jeg gjort for deg -. Han hadde sagt disse ordene tusen ganger, ognu først visste han, at dette var sammheten som samlet alle sannheter i seg som i en kalk -.