Her nede i San Damiano bodde han i fred og ro. Alle ting talte til ham om Gud. Og når han var oppe i byen og kanskje gikk som en narr for folk på gater og torg, så lo han for seg selv og tenkte på den gangen han levde som menneskenes hoffnarr, spilte lutt og sang drikkeviser og spankulerte med snabelsko og røde og blå strømper. Var han narr nå, så var han i hvert fall ikke menneskenes narr.