Alt snakket om at gamle venner var de beste, trengte ikke å stemme. Gamle venner kunne bety stillstand, siden de så ofte holdt deg fast i en forestilling de hadde fått om deg for mange år siden. Gamle venner likte ikke at du utviklet deg, hvis de ikke utviklet seg i samme takt. Gamle venner kunne binde deg til hjemlig determinisme, fordi gamle venner holdt fast ved gamle fordommer og tvang deg til å bli den personen de ville at du skulle være, mens på reise, langt borte fra gamle venner, fikk du frihet til å bli en person ingen, ikke engang du selv, trodde du kunne bli.