Ble du tatt, var det rett opp i et tre med et reip rundt halsen; grov hamp mot den mjuke huden, noen slo hesten på baken og så forsvant den under beina dine, og du løp for livet i løse lufta mens nettopp livet ditt passerte i revy med svakere og svakere bilder til bildene ble tomme for deg sjøl og alt du hadde sett, og fulle av tåke, og til slutt ble de svarte. Bare femten år, tenkte du som det siste, det var ikke mye, og det for en hest, og så var det så altfor seint.