Bokelskere.no

Ute syntes alle ting å være stivnet i en slags stum oppmerksomhet, for ikke å forstyrre måneskinnet som fordoblet og samtidig rykket bakover hver ting ved skyggen som ble kastet foran den, en skygge som syntes å være tettere og mere konkret enn tingen selv, noe som fikk landskapet til å virke på en gang smalere og dypere, likesom et sammenbrettet kart som foldes ut. Det som måtte røre seg, som løvverket i et kastanjetre, rørte seg. Men denne skjelven, så fullstendig og presis, gjennomført med omhu inntil den aller fineste nyanse, farvet ikke av på det øvrige, smeltet ikke sammen med det, men forble tydelig avgrenset.