Overalt svakhet, overalt mangler og brister, som ofte hadde størknet i karakteren i form av selvrettferdighet, og innbilskhet og selvgodhet. [...]
Ydmykhet, det ordet som alle i offentligheten strødde rundt seg, var det nesten ikke lenger noen som kjente betydningen av. Bare hos de som hadde grunn til å være innbilske, de som det var noe med, fantes det ikke spor av innbilskhet, og bare de var ydmyke.