Bokelskere.no

Kvalitet hang sammen med eksklusivitet, og alt som handlet om høy og lav litteratur, folkelig og elitistisk, hadde med det å gjøre. Jo bredere fortellingen favnet, jo større fellesskap den åpnet for, jo lettere var det å begripe, og jo mindre utfordrende ble det, i den forstand at leserens egen innsats og deltagelse ble mindre. I dette lå det også forenkling. En roman som skulle si noe sant om virkeligheten, kunne ikke være for enkel, den måtte ha et element av eksklusivitet i sin kommunikasjon, noe som ikke var felles eller delt av alle, med andre ord noe eget, og der et sted, mellom den gales helt egne og derfor helt ukommuniserte remser, meningsløst for alle andre enn den gale selv, som fant det dødelig relevant, og genreromanens faste formuleringer og klisjéer, som hadde blitt klisjéer fordi alle var fortrolige med dem, beveget litteraturen seg. Det høyeste idealet for en forfatter var å skrive en tekst som fungerte på alle nivåer samtidig. De eneste jeg kunne tenke på som hadde klart det, var forfatterne av de første Mosebøkene og Shakespeare.