Det var liksom ting som var "sanne" jeg hadde skrevet! Dette prater om hvordan mine tekster ga bud om noe stort og vidunderlig, men som ennå ikke var førløst, hadde for alvor ført meg langt inn i et løgnbilde. Men denne løgnen fikk meg til å oppføre meg egenartet. Jeg begynte til og med å gå på en annen måte Jeg la meg til denne forknytte vanen med å gå med lange skritt. Det skulle være så betydningsfullt. Med lange skritt gikk jeg bortover gatene, helt påtakelig lange skritt, fra den ene kafeen til den andre. En periode gikk jeg fort, med disse lange skittene. Det så rart ut, bare det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KPiippokattaKarin BergHilde VrangsagenTanteMamieBjørg RistvedtIngunn SRisRosOgKlagingStig TKirsten LundTove Obrestad WøienLailaBjørg Marit TinholtEvaMarianneNJulie StensethMorten MüllerHeidi HoltanHelena EHenrik  Holtvedt AndersenTonje-Elisabeth StørkersenHilde H HelsethBerretMariaHåvard EngeFarfalleCathrine PedersenDemeterEivind  VaksvikLars Johann MiljealpakkaRune U. FurbergEster SEllen E. MartolTone Maria JonassenGodemineToveCarolineBjørg L.Tone NorenbergIvar Sand