Det var liksom ting som var "sanne" jeg hadde skrevet! Dette prater om hvordan mine tekster ga bud om noe stort og vidunderlig, men som ennå ikke var førløst, hadde for alvor ført meg langt inn i et løgnbilde. Men denne løgnen fikk meg til å oppføre meg egenartet. Jeg begynte til og med å gå på en annen måte Jeg la meg til denne forknytte vanen med å gå med lange skritt. Det skulle være så betydningsfullt. Med lange skritt gikk jeg bortover gatene, helt påtakelig lange skritt, fra den ene kafeen til den andre. En periode gikk jeg fort, med disse lange skittene. Det så rart ut, bare det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tove Obrestad WøienReidun SvensliBjørg L.LailaTone SundlandRisRosOgKlagingIna Elisabeth Bøgh VigrePiippokattaVegardMorten JensenKirsten LundJane Foss HaugenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRoger MartinsenLilleviAleksanderAnne Berit GrønbechHelge-Mikal HartvedtJørgen NMarit HåverstadAnniken LHanne Kvernmo RyeGladleserBjørn SturødFarfalleVilde Gran JohansenMarianne_Elin FjellheimRune U. FurbergTralteToveHarald KJorund KorbiMartineDemeterIngunn SNorahOddvarGMarteKristine Louise