Charlotte snappet etter pusten med en rallende strupelyd. Hun grep tak i bordplata med begge hender, som for å holde seg oppreist, og stirret med tomme, vidåpne øyne på Patrik. I stillheten som fulgte, virket det som om det ene harkende åndedraget hun utstøtte, var høyere enn et skrik, og Patrik svelget for å holde unna tårene og gjøre stemmen stødig.