... Nå var ikke det noe å slå i bordet med på den eksamen eller under en diskusjon, men så var det heller ikke det jeg, omtrentlighetenes konge, var ute etter. Det var berikelsen. Og det som beriket meg når jeg for eksempel leste Adorno, lå ikke i det jeg leste, men om den forestillingen jeg fikk om meg selv når jeg leste. Jeg var en som leste Adorno!
Viser 3 svar.
"Omtrentlighetenes konge," ja. Det likte jeg også godt og leste det som en litt artig metakommentar til hans egne sykt og nitidig detaljerte beskrivelser. Haha! Men det skal i ikke ta så seriøst, for han er jo omtrentlighetenes konge. Glimrende!
Ha ha, jeg vet! Både en dose selvinnsikt (eller etterpåklokskap?) og kanskje også et ørlite spark til alle de "iscenesatte" Adornoleserne der ute - jeg har møtt noen, og det har nok KOK også!