Som vanlig gikk Harriet fullastet opp trappen, med en vaklevoren haug av enkeltstående sokker, gensere noen hadde kastet fra seg, herreløse leker - dagens rot og skrot. Ned var det alltid med en kopp eller to, plastkrus funnet under senger, leste aviser og klissete medisinskjeer. Og opp, som allerede oppsummert. Variasjon var jo livets krydder, slo hun fast for seg selv med et skjevt smil.