Bokelskere.no

Dagen skred frem, og alle disse lyse farvene dempedes og tok et roligere skjær, som ungdomshåpet dempet av tiden, eller ungdommelige ansiktstrekk som etter hvert fastner i alderens ro og alvor. Men de var knapt skjønnere i deres langsomme nedgang enn de hadde vært i deres første glans; for naturen gir hver tid, hver årstid en viss skjønnhet som bare hører den til, og fra morgen til kveld, som fra vuggen til graven er det bare en rekke av omskiftelser, så milde og rolige at vi knapt kan merke utviklingen.