Mangel på frihet, rettferdighet, trygghet og verdighet blir ikke fortolket og forebygget som politiske mangelsykdommer. De blir diagnostisert og behandlet i form av sine sekundære medisinske følger: utbrenthet, ADHD, bipolar stemningslidelse, kronisk tretthetssyndrom, spiseforstyrrelser, alkohol- og stoffmisbruk, psykosomatiske lidelser, smerter og spenningstilstander i muskel-skjelett-systemet, søvnvansker, stress-sykdommer. Når menneskene får sykdomsklær på, får politikken forsvinningsdrakt på. Bare personlig helse og sykdom blir synlig.