Jeg finner meg selv helt alene denne vakre sensommerdagen. Helt alene, men samtidig i så godt selskap. Jeg leser en bok, en veldig god bok. En kriminalroman, og jeg er helt og fullt oppslukt av dens nervepirrende setninger og forfatterens grove språk som taler til meg på en måte som gjør at jeg knapt ser opp fra papiret. Solen synker stadig på himmelen over meg, og dens brennende varme minker sakte med timene. Jeg nærmer meg slutten, jeg har en anelse om hva som kommer til å skje - men ikke helt, jeg undrer enda.
Sist sett
