Hun virket helt innforstått med at alle hjem ikke behøver å være dødslekre i svart, grått, aubergine og hvitt. Uten anstrengthet roste hun en nedsittet innboddhet som familien hennes til da "ikke hadde fått tid til" noe sted. Jeg tok rosen til meg og trodde på den, til tross for at jeg selv noen dager tidligere hadde uttrykt løgnaktig beundring for hennes møblement i bly- og muldvarpfarger. Jeg forklarte at mitt innredningsideal er Vanessa Bell ("et sjal over et fillete sofahjørne"), som hun kjente til, hun hadde vært på Charleston for lenge siden da hun var sommerstudent ved et mindre universitet i Sør-England.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

WencheAnne-Stine Ruud HusevågDressmyshelfEllen E. MartolRisRosOgKlagingMarit HåverstadLisbeth Marie UvaagReidun Anette AugustinHarald KBeathe SolbergAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn SturødTheaAnn ChristinPilarisKjerstiVigdis VoldCathrine PedersenTanteMamieSolveigTove Obrestad WøienAvaAnne Berit GrønbechMarianne  SkageGrete AastorpMartinMorten BolstadJan-Olav SelforsHeidiIngeborg GPiippokattaLeseaaseTonje SivertsenJakob SæthreGro-Anita RoenKirsten LundStig THanne Kvernmo RyeAndreas HesselbergToveLogika