Hun virket helt innforstått med at alle hjem ikke behøver å være dødslekre i svart, grått, aubergine og hvitt. Uten anstrengthet roste hun en nedsittet innboddhet som familien hennes til da "ikke hadde fått tid til" noe sted. Jeg tok rosen til meg og trodde på den, til tross for at jeg selv noen dager tidligere hadde uttrykt løgnaktig beundring for hennes møblement i bly- og muldvarpfarger. Jeg forklarte at mitt innredningsideal er Vanessa Bell ("et sjal over et fillete sofahjørne"), som hun kjente til, hun hadde vært på Charleston for lenge siden da hun var sommerstudent ved et mindre universitet i Sør-England.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

RandiAKirsten LundMartesiljehusmorEli HagelundAlexandra Maria Gressum-KemppiAstrid Terese Bjorland SkjeggerudDemeterTanteMamieStig TTone HAud Merete RambølSynnøve H HoelBenedikteIna Elisabeth Bøgh VigreBente NogvaGrete AastorpJulie StensethLene AndresenNinaEllen E. MartolElin SkjerengTatiana WesserlingKarin BergKari FredriksenMorten MüllerMartinmarithcGeir SundetEvaNorahFindusTone SundlandmarvikkisKristine LouiseAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandEmil ChristiansenHilde H Helseth