Kitty så på meg. Øynene hennes var så mørke at det var som å se ned i en brønn. "Jeg har brukt hele livet på å vente på at noe skal skje", sa hun. "Og det har gått opp for meg at det ikke vil skje noen ting. Eller at det har skjedd, men at jeg blunket i det øyeblikket, og nå er det over. Jeg vet ikke hva som er verst - å ha gått glipp av det, eller vite at det ikke fins noe å gå glipp av."