Fra Merabs skönhet, Torgny Lindgren, 1983, s 39:
Ordene finnes jo alltid, men når du sier dem eller staver dem, eller henger dem opp på veggen, da først får de liv.
Ordene bærer ikke lenker, sa han. Ordene de har stormvindens kraft /.../ at ordene kan være liksom ville og uregjerlige. Så man får jo være nøye og passe på dem. Ordene.
Størsteordene er verst, sa han. Forgjengeligheten. Og evigheten. Og villdyret. Og nåden. Og arvesynden/.../
Jo, sa hun. De ordene er veldige. For ikke å snakke om Kjærligheten, sa han. Jo, sa hun. Kjærligheten.