I et glimt så hun meg, og vi gikk nedover gaten sammen, før kontakten igjen ble brutt. Eller – se meg kan jo ingen – heller ane meg, anerkjenne meg. Forsone seg med at jeg, Døden, er der, alltid og overalt, like selvfølgelig som de tar Livets gave for gitt. Men gode førsteinntrykk har aldri vært min sterke side.