Gråten løser opp den vonde spenninga hun har gått i disse dagene, etterlater en tomhet i henne, men også en stor ro som gir henne lov til å minnes. Hun kan høre Synnas latter, stemmen hennes, ser henne for seg så sterkt som var hun her ved siden av henne. Minner flimrer forbi, de to i lek som barn, senere ut sammen med de andre ungdommene i bygda, i akebakken, på dans eller bare spaserende langs veien, det var alltid de to. Etter dette skal hun være alene, selv midt i flokken vet hun at hun vil kjenne det slik. Denne sorgen vil følge henne resten av livet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikReidun SvensliÅsmund ÅdnøyAnniken BjørnesHeleneLailaanniken sandvikJørgen NIngunn SPiippokattaEgil StangelandOleHilde Merete GjessingBerit RRufsetufsaKirsten LundAnette STurid KjendlieJulie StensethVanja SolemdalAvaAgathe MolvikDagfinn JakobsenEmil ChristiansenStig TAkima MontgomeryAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeDemeterTerje MathisenFindussiljehusmorNorahEileen BørresenTanteMamieTine SundalJan-Olav Selforsmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRune