Virkeligheten, det er Synna som ligger her i kisten i det kalde rommet. Hun skal aldri høre stemmen hennes mer, den glade latteren hennes skal ikke fylle huset, ingen hviskende samtaler i sene natttimer.[...] Hun er alene nå og samme hva som senere vil hende, vil livet aldri bli det samme mer. Det er det som tar henne, hun har ikke bare mistet sin kjæreste venn. Hun har også mistet en del av livet sitt, en del som hun aldri vil få tilbake, noen gang. Det tok Synna med da hun for. Det er det livet hun skal se i øynene nå