Folk taler så lettvint om skjønnhet, de mangler sans for ordenes verdi, derfor bruker de dette ordet vørdløst så det mister sin kraft, den ide det står for må dele det med tusen banale ting så det tappes for sin skjønnhet og verdighet. De snakker om en vakker kjole, en vakker hund, en vakker preken, og når de så står ansikt til ansikt med selve skjønnheten, drar de ikke kjensel på den.
De snavler om skjønnhet sent og tidlig , og slik skulser de bort sin evne til å komme i kontakt med den.