Stilt overfor den fysiske umulighet av å gå videre ville jeg utvilsomt måtte stoppe, om jeg da altså ikke straks valgte å sette aqvsted i motsatt retning, skru meg selv ut igjen, så og si , etter å ha skrudd meg fullstendig fast, hvilket jo ville være en meget interessant erfaring med muligheter for store overraskelser hvis jeg skal tro det jeg tross egne protester en gang fikk høre, nemlig at det ikkke er noen vei som er så kjedelig den ene veien at den ikke er kjedelig på en helt annen måte på tilbakeveien, og omvendt.