Det er jo en prestasjon i seg selv å kvalifisere seg til å bli hovedperson i en roman, og med hvilken rett tenker jeg meg at jeg kan bli sett som hovedperson i en roman (---)
Men jeg innbiller meg at han kunne ha hatt en viss glede av å beskrive mine vandringer over gulvet nå i kveld, her i leligheten i Jacob Aalls gate, hvor jeg altså vandrer fram og tilbake og lider under at jeg er et samfunnsmenneske som ikke lenger har noe å si, tenkte Elias Rula.