DEN STILLE GATEN

Jeg gikk en stille gate,
en vakker aveny,
der selv et splintret vesen
kan samle seg på ny.

Helt uten lysreklamer
og fri for buss og bil,
en fredet plett i byen
- et uforstyrret smil.

Det var den stille gaten
der hver har nok med sitt.
Jeg gikk og hørte lyden
av mine egne skritt.

Jeg gikk. Og spurte ingen
hvor gaten førte hen.
Jeg snudde der den sluttet
og gikk den om igen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

G LHarald KTone NorenbergHanneKirsten LundDinaingar hHilde Merete GjessingPiippokattaEllen E. MartolSynnøve H HoelTorill RevheimBeathe SolbergTarjeiMartinePirelliIngvild SJulie StensethHilde VrangsagenAnniken LBeate KristinLars MæhlumHilde H HelsethTanteMamieLilleviAlice NordliMads Leonard HolvikDemeterOda Marie HLena512NorahMartine GulbrandsenSteinar HansenIreneleserBente NogvaMonica  SkybakmoenKristineEvaKaramasov11Kjell F Tislevoll