Bokelskere.no

Blomstene som den gang lekte på gresset, vannet som gled forbi i solen, hele det landskap som omga disse sannheter da de første gang kom til syne, ledsager dem stadig i vår erindring med sitt ubevisste eller adspredte ansikt; og visselig, dette stykke natur, denne bit av en have som ble betraktet så inngående av den beskjedne og drømmende unge vandrer - slik en konge blir iakttatt av en memoarforfatter som er skjult i folkemengden - hadde aldri kunne tenke seg at de takket være ham var kallet til å leve videre i sine aller flyktigste særtrekk; og dog - en duft av hagtorn som streifer langs hekken der nyperosene snart vil ta dens plass, en lyd av skritt uten ekko på singelen i en havegang, en boble som elven har presset mot en vannplante og som straks brister - alt dette har min begeistring båret og klart å bringe med seg gjennom så mange år, mens veiene rundt omkring og de som vandret på dem og endog erindringen om dem som vandret på veiene for lenge siden er utvisket og døde.