Foreldrene mine hadde begge gjennomgått en skjellsettende omvendelse som kanskje kan sammenlignes med den noen av mine unge, politisk aktive venner gjennomgikk på slutten av sekstitallet. De ville så gjerne, de mente så vel, de havnet i en politisk sammenheng som vi i dag ser hadde noen av fantasismens klare kjennetegn. De trodde. De ville. De hadde rett.