Bokelskere.no

I denne alderen har man allerede flere ganger vært rammet av kjærligheten; den utvikler seg ikke lenger på egen hånd, i følge ukjente og skjebnesvangre lover, med vårt hjerte som passiv og forbløffet tilskuer. Vi kommer den i møte, vi fordreier den ved hjelp av erindringen, leder den ved antydninger. Når vi gjenkjenner et av dens symptomer, husker vi de andre og sørger for å fremkalle også dem. Fordi vi eier dens sang innskrevet i oss fra første til siste vers, trenger vi ikke at en kvinne uttaler de første ordene - de som er fylt av den beundring som skjønnhet vekker - for å finne fortsettelsen. Og hvis hun begynner midt i, på det punkt hvor hjertene møtes og hvor man bare snakker om å leve for hverandre, så er vi fortrolige nok med disse toner til å falle inn og slutte oss til vår motspillerske der hvor hun venter oss.