Etter hvert ble han kjent med de andre politiske grønnsakene og frukten og potetene. Deretter gikk han på kurs for å lære potetsk. Han slo seg riktig til ro i potetens hus. Før lang tid var gått, skjønte han imidlertid at fordi han ikke var en ekte politisk vannmelon, men en som hadde kommet drivende med vinden, måtte han gifte seg for å få bli i Norge. Dermed giftet han seg med poteten han bodde hos.