Det er så mange som blir presentert og straks mister navnet sitt. De kommer om søndagene. De skriker spørsmål for de aldri kan lære at en ikke er døv. De prøver å snakke så enkelt og greit som mulig for at en skal forstå hva det dreier seg om. De sier god natt og går hjem til seg selv og spiller og danser og synger helt til neste morgen. De er slektninger.