Og det er noe i lykken som gjør at man glemmer. Et søtaktig, hvitt stoff som spres rundt i kroppen med blodet og trenger inn i alle kroppens organer og pumpes ut i hendene og fingrene, ut i beina og pikken, opp i ansiktet og inn i øynene, ut i ørene, inn i nesen, inn i munnen og tungen, ut i huden. Det er noe i lykken som gjør at alt blir nytt, at fortiden forsvinner, man blir uoppmerksom og mister konsentrasjonen; jeg glemte hvor vanskelig kjærligheten er.