Men kjærligheten snakker uforståelige språk. Det er derfor vi ler sånn av han som forsøker, derfor vi kaller ham oppblåst og pompøs. Ikke fordi ordene hans er oppblåste og pompøse, men fordi vi ikke forstår dem, fordi vi er utelukket fra det totale alvoret i dem, fordi vi står utenfor og ser inn på noe vi for tiden ikke er innviet i. Var vi det, ville tårene strømme, uansett hva han sa. Da ville alt være sant, samme hvor pompøst og oppblåst det var.