Med små ømme smil tenkte hun på ham som la frem for henne om deres bryllup - hun skulle ride til kirken i fløyel og silke, hun skulle føres til brudesengen med høy gullkrone over sitt utslagne hår - det vakre, vakre håret ditt, sa han og drog hennes fletter gjennom sine hender.
"Det kan dog ikke bli for deg som om du aldri hadde eid meg," sa Kristin tankefullt en gang han snakket slik.
Da tok han henne stormende inntil seg:
"Kan jeg minnes første gangen jeg drakk jul, tror du, eller første gangen jeg så det grønnes i liene hjemme etter vinteren? Å, jeg minnes nok første gangen jeg hadde deg, og hver eneste gang siden - men eie deg, det er som å drikke jul og veide fugl i grønne lier alltid -"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilIngvild SAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesKirsten LundFride LindsethMarit HøvdeG LskognymfenEllen E. MartolLailamarithcVannflaskeVibekeBjørn SturødSynnøve H HoelBjørg L.IreneleserKorianderBeathe SolbergMarit HåverstadIngunn SPiippokattaDolly DucksiljehusmorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudCarine OlsrødLene MHilde H HelsethKaramasov11Kari ElisabethStein KippersundAnn Helen ETrude JensenTorill RevheimGodemineHarald KTone SundlandBente NogvaMarianne M