En psykolog som ble arbeidsledig skrev i et brev til en venn:
«Krefter jeg ikke er herre over stenger dørene til det livsrommet som heter "nå". Jeg kan verken gå bakover ut døren til gårsdagen eller komme videre til morgendagen. Rommet er stengt, jeg flakser som fuglen mot vegger og tak, mer eller mindre svimeslått og angstfylt, mindre og mindre i stand til å finne en utvei.»