I mørket og stillheten gjenskapte hun fortiden. Hun gravet opp øyeblikk som hun selv trodde hun hadde glemt for bestandig, hun brakte skatter for dagen, hun gjenfant noe sønnen hadde sagt, et toneleie han hadde brukt, bestemte bevegelser med de små lubne spedbarnshendene som faktisk utslettet tidens gang for et øyeblikk. Det var ikke noen innbildning lenger, det var selve virkeligheten hun fikk tilbake i all dens uforgjengelighet, for ingen ting kunne få alt dette til ikke å ha skjedd. Fraværet var ikke i stand til å viske ut fortiden, selv døden kunne ikke det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Emil Christiansenmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRuneLisbeth Marie UvaagBjørg L.Kirsten LundKristin_Jane Foss HaugenKarin BergMorten MüllerMads Leonard HolvikPiippokattaLene AndresenElinBeTove Obrestad WøienEllen E. MartolDemeteredgeofawordChristofferAQuariuskriraStig TCamillaLailaAnne Berit GrønbechBeathe SolbergMorten JensenIngunnJKari ElisabethLars MæhlumIna Elisabeth Bøgh VigreReidun SvensliMaikenEster SNorahRandiGrete AastorpJulie StensethBård Støre