I mørket og stillheten gjenskapte hun fortiden. Hun gravet opp øyeblikk som hun selv trodde hun hadde glemt for bestandig, hun brakte skatter for dagen, hun gjenfant noe sønnen hadde sagt, et toneleie han hadde brukt, bestemte bevegelser med de små lubne spedbarnshendene som faktisk utslettet tidens gang for et øyeblikk. Det var ikke noen innbildning lenger, det var selve virkeligheten hun fikk tilbake i all dens uforgjengelighet, for ingen ting kunne få alt dette til ikke å ha skjedd. Fraværet var ikke i stand til å viske ut fortiden, selv døden kunne ikke det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaElinBeAnn ChristinIngunn SKirsten LundCamillaKine Selbekk OttersenEllen E. MartolHilde Merete GjessingellinoronilleKristine LouiseLinda RastenPia Lise SelnesLars MæhlumTanteMamieRufsetufsaIreneleserNorahBertyTine SundalInger-LiseHilde VrangsagenHeidi HoltanDemeteralpakkaKaren PatriciaGro-Anita RoenLinn Beate Kaald ThoresenKjersti SDolly DuckLilleviGitte FurusethStig TSynnøve H HoelG LTorTore HalsaBjørg L.McHempettlittymse