Rolf Ingemundsen siterer Kappen av Mykola Gogol
20:19, 20. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Endelig dro Akaki Akakjevitsj sitt siste sukk. Det ble hverken satt segl på hans værelse eller på hans eiendeler. Grunnen til dette var ganske liketil: Han hadde ingen arvinger, og dessuten etterlot han seg ikke noe annet enn en liten pakke gåsefjær, en bunke med hvitt dokumentpapir, tre par strømper, noen avrevne bukseknapper, samt den gamle kappen, som vil være leserne tilstrekkelig bekjent. Hvem tilfalt disse sakene? Det må Gud vite! Forfatteren av denne fortelling må tilstå, at selv han har forsømt å innhente noen opplysninger om dette. Akaki Akakjevitsj ble båret ut og begravet. Og i St. Petersburg gikk alt sin vante gang. Det var aldeles som han aldri hadde levet. På denne måten gikk da et menneske bort, som aldri hadde hatt en venn eller beskytter. Det hadde ikke vært kjært for noen. Ingen hadde noengang interessert seg for det. dete menneskelige vesen hadde ikke engang formådd å vekke naturforskernes nysgjerrighet. De forsmår da ellers ikke å spidde en almindelig flue på nålen for å betrakte den under mikroskopet.
Viser 7 svar.
Å, denne lille boka er en opplevelse å lese. Jeg liker det så godt for den har så mange gode og sanne kvaliteter i seg.
Hei, og takk for respons. Gogol stiftet jeg bekjentskap med allerede som gutt (!) da jeg i min fars boksamling fant romanen "Døde sjeler". Må nok lese den om igjen, likevel tør jeg anbefale deg den dersom Gogol's for de lærde (hvem er nå det) mystiske forfatterskap interessere deg. På scenen så jeg en ypperlig fremføring av hans komedie (kanskje den første "farse") " Revisoren". Den gjorde lykke hos publikum-deriblant jeg. Gogol's interessse for russisk teater ble tent da utenlandske stykker oversvømmet scenene i St. Petersburg der han da levde. Opprinnelig var han jo fra Kiev i Ukraina som den gang var allerede en del av Russland, men opprettet som egen stat først da Sovjet ble oppløst. I noen noveller omtaler han sine landsmenn som lille-russere, jeg tror han da mener folk fra Ukraina. Som sagt takk for en god "bokprat" og dersom du ikke har lest "Døde sjeler" , bør du gjøre det. Jeg har nettopp påbegynt den for 3dje gang!
Joda, jeg har lest både "Døde sjeler" og "Revisioren".
Den første der er en utrolig god og artig bok. Tenk å ville handle med "døde sjeler" eller mennesker da, måten historien blir fortalt på er så bra at det er bare å gi seg ende over av begeistring, iallefall gjør jeg det.
Siden vi er inne på de gamle russere, du har vel lest "Mannen fra Sibir" av Boris Koseleff, om Rasputin? Det er nok en god bok fra øst...
Ja, jeg har det, men det er en god stund siden.
Vel, så du hadde ikke lest "Mannen fra Sibir". Du har vel brukt mye av tiden på din venn Alexander Kielland kan jeg tenke meg :)
Falt "Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by" i smak da? Flott tips det å lese mer Kielland, har hatt glede av de jeg har lest, og han flere bøker på vent.
Kielland kan nettopp du glede deg til mer av. En mer lokal litteraturforsker Martin Nag mener i et skrift "Russland og Rogaland i litteraturen mener at Kielland særlig benyttet seg av sitt kjennskap til Gogol følger Kielland gjennom hele hans forfatterskap "like fra G&W til Jacob. Nag mener at det kan stå som et motto for diktningen, men aldri et plagiat. Men, Gogols scenestykke "Revisoren" om svindleren Khlestakov, som narrer samfunnstøttene i en russisk provinsby- à la Stavanger- omsatte Kielland i romanform: "Garman & Worse". Avsløringen av samfunnstøttene i Stavanger (et navn Kielland aldri brukte om byen)-altså de geistlige, de lokale myndighetspersoner - den er gogolsk i sin struktur, men naturligvis - det skulle bare mangle - tillempet Kiellands talent, og dét var stort!Særlig i kapittel XII "Forberedelsene til begravelsen o.s.v " bør vi merke oss. Sier altså Martin Nag. Var dette noe å bryne seg på for en litteraturkjenner som Karin Jensen? PS: Boken om "det Stavangerske Klubbselskap" var for meg en perle. Helt riktig! I "Skipper Worse" nevnes klubben spesielt med Skipper Randulf bl.a. For ikke lenge siden var jeg på et jubileum i denne klubben, og lokalene står akkurat som avbildet i "din" bok. Som jeg fikk for en alt for billig penge!Apropos Stavanger-diktere fra samme tid, har du lest noe av Sigbjørn Obstfelder? Martin Nag mener han er opphengt meget sterkt i Dostojevskij!
Sist sett
