Da Halvorsen hadde skjønt at det var slutt med Rakel, hadde han sagt at Harry burde trøste seg med andre kvinner. Eller som han så poetisk hadde uttrykt det: pule av seg melankolien. Men Harry hadde verken orket eller villet. Fordi han visste at enhver kvinne han rørte, ville bli til Rakel. Og det han trengte var å glemme, å få henne ut av blodet, ikke noen kjærlighetens metadonbehandling.