Bokelskere.no

Grammatikerne var svært små ennu.På vei til skolen sloss de og brukte seg på hverandre med sine spinkle sopraner. Klærne deres var fillete og skitne, og lommene var fylt med allslags rask, små føiter, avgnagete ben og halvspiste kaker. Enkelte ganger hadde de også spurvunger i lommen. Ofte begynte spurvungene å kvitre midt i skoleværelsets stillhet. Retorikerne opptrådde mer verdig. Klærne deres var gjerne fullstendig hele. Til gjengjeld var deres ansikter alltid utstyrt med en eller annen prydelse i form av en retorisk talefigur. Enten forsvant det ene øyet fullstendig under en bule i pannen eller man så bare en stor blære istedenfor leppene. Retorikerne snakket sammen og bante i tenor. Filosofene tok en hel oktav dypere. Deres lommer inneholdt bare tobakk, gjerne av sterkeste sort. Forøvrig samlet de ingen forråd. Alt som falt i deres hender ble fortært med en gang. De utstrålte som regel en intens duft av brennevin og tobakk, og når de gikk på gaten hendte det ofte at en håndverker snudde seg etter dem og ble stående lenge å være i luften som en jakthund.