Der hvor elven møtte havet, dannet den en vik, eller rettere sagt, en halvt gjenfylt kanal. Det var den eneste uberørte strekningen av strandlinjen, femti meter i alt. Det var til og med noe igjen av den gamle stranden. Små bølger kom rullende inn og la igjen glatt drivved. På betongmoloen var det ennå biter av gamle spikrer og sprayet graffiti. Femti meters vaskeekte stranlinje. Hvis man så bort fra at den var omgitt av ti meters betongmurer. Og at murene fortsatte rett frem kilometer etter kilometer, og dannet en smal kanal av sjø seg imellom. Og at høye bygninger kantet begge sidene. Femti meter med hav. Resten var historie.
Sist sett
