Trær er noe av det fineste jeg vet. Vann og trær og jenter. Jeg pleide å klatre hele dagene. Og ofte satt jeg bare stille, øverst i et tre. I flere timer. Når løvverket var tett om sommeren, kunne ingen se meg. Jeg kunne se alle, men ingen kunne se meg. Jeg følte at jeg var langt borte. Og når jeg klatret ned, var det litt som å komme hjem etter en lang reise.
Sist sett
