Jeg liker godt å se på disse tingene, datteren min som forsøker å komme inn i verden, men jeg synes også det er sårt å se denne forjettende bevegelsen utfolde seg foran øynene mine, enda et lite menneske som ønsker å bli voksent, enda et lite menneske som om noen år skal tenke: Alt jeg ville bli, har jeg blitt, alt jeg har blitt, ønsker jeg å bli kvitt. Jeg husker hvordan jeg, da jeg gikk på ungsomsskolen, begynte å stå foran speilet og betrakte mitt eget ansikt som om det var en fremmeds.