Da - når dikteren selges i store opplag og de konservative avisene "anerkjenner" ham - da er det at filologene styrter til! Når de har gjort sitt arbeid er det smått bevendt med den opprørske dikter. Da er han blitt klassiker. Da står han der i praktbind og samlet utgave og kan ha det så godt. Litteraturhistorien har slukt ham, han er blitt et forelesningstema, man kan ta doktorgraden på ham, og kommentarstøvet faller tett og jevnt som et stille snevær over hans verk.
Fra Helge Krogs essay Den opprørske dikters skjebne, som angir hans syn på dikterens oppgave og ansvar, nemlig å utfordre sin tid.
Sist sett
